Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny
Melissa Birkeland og Adam Edward Cameron Sørensen
Foto: Kerstin Skar

Pårørendeavtalen: Et viktig verktøy for en stor del av Norges befolkning

Nylig ble Pårørendeavtalen lansert. Denne avtalen skal gi bedre forutsigbarhet og styrke samarbeidet mellom pårørende og helse- og omsorgstjenestene. LHL mener denne avtalen er et viktig skritt for å støtte pårørende som ofte står i krevende omsorgssituasjoner.

I Norge anslås det at hele 1,5 millioner mennesker har et pårørendeansvar, ifølge en nasjonal undersøkelse fra 2020 gjennomført av Opinion på vegne av Helsedirektoratet. Av disse befinner omtrent 800 000 personer seg i situasjoner der de gir regelmessig hjelp og omsorg som ellers ville blitt ivaretatt av det offentlige.

Dette betyr at svært mange nordmenn, i kortere eller lengre perioder av livet, vil oppleve å være pårørende – enten til personer med fysisk eller psykisk sykdom, rusproblemer, funksjonsnedsettelser, eller aldersrelaterte svekkelser.

Et stort ansvar for mange mennesker

For mange innebærer det å være pårørende en tung belastning. Det er beregnet at pårørende i Norge utfører en innsats som tilsvarer 136 000 årsverk, nesten like mye som antall årsverk i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, som utgjorde 142 000 årsverk.

Generalsekretær i LHL, Mari Larsen, understreker hvor viktig det er å støtte pårørende som fyller en så viktig rolle i samfunnet:

Det er nesten umulig å overvurdere betydningen av pårørendes innsats. Pårørende utfører en enorm jobb – ikke bare for sine nærmeste, men for samfunnet som helhet. Derfor er Pårørendeavtalen så viktig. Den vil kunne bidra til at de pårørende får den støtten og informasjonen de trenger for å kunne stå i krevende omsorgsroller over tid.

Mari Larsen, generalsekretær i LHL
Mari Larsen, generalsekretær i LHL

Et nødvendig verktøy

Pårørendeavtalen skal sikre bedre samarbeid mellom pårørende og helsetjenestene, og bidra til å gi pårørende større forutsigbarhet i hverdagen. Mange pårørende befinner seg i situasjoner der de må balansere tunge omsorgsoppgaver med jobb, familie og egne helseutfordringer. En stor andel av de som er pårørende, spesielt i aldersgruppen 40–60 år, opplever også å ha omsorgsansvar både for egne barn og for aldrende foreldre.

Vi vet at mange pårørende, særlig de som gir omsorg over lengre tid, opplever mangel på informasjon, støtte og forutsigbarhet fra helsetjenestene, sier Larsen.

Avtalen skal blant annet:

  • Opprette jevnlig dialog mellom pårørende og helse- og omsorgstjenesten.
  • Ivareta pårørendes behov for informasjon og støtte.
  • Sikre pårørendes rett til medvirkning i omsorgen for sine nærstående.
  • Avklare roller og forventninger mellom pårørende og helsetjenestene.
  • Bidra til større forutsigbarhet og trygghet i omsorgsarbeidet.

De pårørendes stemmer skal bli hørt

Pårørende er ikke en ensartet gruppe – noen står i kortvarige, dramatiske situasjoner, mens andre er pårørende gjennom store deler av livet. Derfor er det viktig med en avtale som kan tilpasses den enkelte pårørende. Larsen trekker frem at avtalen er et viktig verktøy for både pårørende og helsepersonell.

Pårørendeavtalen sikrer at pårørendes stemme blir hørt, samtidig som det gir helsepersonell et system for å koordinere innsatsen rundt pasienten og dens pårørende, sier hun.

Avtalen vil være et praktisk verktøy for kommuner, som får en mal og en guide til hvordan de skal etablere samtaler og samarbeid med pårørende. Mange kommuner har allerede gode rutiner på dette området, men avtalen vil bidra til at alle kommuner kan sette arbeidet i system og sikre at pårørende får nødvendig støtte og informasjon.

LHL støtter pårørende

LHL har lenge kjempet for bedre støtte og rettigheter til pårørende, og Mari Larsen ser med optimisme på veien fremover.

Vi er svært fornøyde med at Pårørendeavtalen endelig er på plass.

Dette er en viktig seier for alle de som daglig står i krevende omsorgssituasjoner, og vi i LHL ser frem til å bidra aktivt i arbeidet med å ta den i bruk for pårørende til våre grupper, avslutter hun.

For mer informasjon om Pårørendeavtalen kan du lese her: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-lanserer-parorendeavtaler/id3054309/

Pårørende-historier

Melissa Birkeland og Adam Edward Cameron Sørensen

Advarer: Sofaen er «døden»

Hadde jeg ikke hatt min pårørende, så hadde jeg havnet rett på sofaen. Og sofaen er «døden», fastslår Melissa Birkeland i Tromsø. Hun ble rammet av hjerneblødning i 2015.

Hjerneslag
Oda-Marie Muriaas

Slagpårørende som elleveåring

Da Oda-Marie Muriaas var elleve år stod hun i en krevende skolesituasjon. Men hverdagen skulle bli enda tøffere. Faren, Vegard Muriaas, fikk hjerneslag.

Pårørende
John og Anette Willemine Solheim

På sidelinjen

Å stå på sidelinja og se at den du er glad i blir syk er vanskelig, sier Anette Willemine Solheim. Hun er gift med John, som har IPF (idiopatisk lungefibrose), og vet godt hva hun snakker om.

Pårørende
Anna Vala Eyjólfsdóttir og Páll Arnar Erlendsson

Vi trenger et helsevesen for de pårørende

Etter at mannen hadde hjerneslag for to og et halvt år siden, har Anna Vala Eyjólfsdóttir kjempet for at han skal få den hjelpen og oppfølgingen han må ha. Hun etterlyser et helhetlig helsevesen for barn og voksne som er pårørende.

Hjerneslag
Likeperson i samtale

Pårørende trenger noen å snakke med!

Eva-Mette og Terje har vært gift i 55 år på nyttårsaften. I nesten 20 av disse har Mette vært pårørende til en kolssyk ektemann. Det hun har savnet aller mest er noen å snakke med som er i samme situasjon.

Likeperson