Kvinner og hjertesykdom
Kvinner har ofte andre og svakere symptomer enn menn på hjerte- og karsykdommer. Derfor bør kvinner være særlig oppmerksomme på diffuse symptomer.
Kvinner kommer ofte for sent til behandling og går ofte med tung pust for lenge før de oppsøker lege. Mange kvinner lever med kronisk hjertesykdom, og dette er hovedårsaken til nedsatt livskvalitet. Mer forskning på kvinnehjerter vil bety mye for kvinners liv.
Hva kjennetegner kvinnehjertet?
Kvinner har et mindre hjerte og dermed mindre pulsårer i hjertemuskelen enn menn. Kvinnehjertet har dessuten bedre pumpekraft.
Når hjertet blir tjukt og stivt, for eksempel på grunn av økt blodtrykk, får man andre varianter av hjertesykdom.
Hjerteinfarkt, hjerneslag, hjerteflimmer og hjertesvikt er hovedårsakene til at kvinner dør i Norge. Det er like mye som alle krefttyper til sammen.
Trange pulsårer i hjertemuskelen som plutselig tetter seg er den vanlige årsaken til akutt hjerteinfarkt hos menn, mens nærmere en firedel av kvinner med hjerteinfarkt har ikke trange blodårer.
Hvordan arter hjerteinfarkt seg som ikke skyldes tette blodårer?
Det er flere årsaker til det. Det kan for eksempel skyldes økt tykkelse i hjertemuskelen,
som blant annet er en følge av høyt blodtrykk. Det fører til for lite surstoff. Denne typen infarkt kan ikke behandles med utblokking/PCI. Kanskje opp til 20 prosent av kvinnenes hjerteinfarkt er av typen som ikke skyldes trange årer og denne kalles type 2. Det vil si infarkt som følge av økt oksygenbehov eller redusert tilførsel. Vi trenger mer forskning på hjerteinfarkt som ikke skyldes tette blodårer.
LHL støtter forskningsprosjekter på kvinnehjerter med hjelp av brukermedvirkning og formidling av forskningsresultater.
Symptomer på hjerteinfarkt hos kvinner
Listen viser symptomer på hjerteinfarkt hos kvinner. Brystsmerter er det vanligste symptomet, men det er mange andre tegn på infarkt og de kan være diffuse.
- Brystsmerter: 69 %
- Smerte i arm og skulder: 63 %
- Besvimelse: 61 %
- Svette: 49 %
- Kvalme: 48 %
- Svakhetsfølelse: 47 %
- Tung pust: 46 %
- Tretthet: 44 %
- Fordøyelsesproblemer: 28 %
- Hjertebank: 26 %
- Nakkesmerter: 23 %
- Oppkast: 22 %
- Svimmelhet: 18 %
- Ryggsmerter: 18 %
- Magesmerter: 10 %
Det er utrolig viktig at kvinner sjekker blodtrykket regelmessig, og start tidlig i livet.
Forebygge hjertesykdom
Vi må sette oss inn i risikofaktorene for kvinner for å vite hvordan vi kan forebygge hjertesykdom.
Verdens helseorganisasjon (WHO) har slått fast at høyt blodtrykk er den viktigste årsaken til at kvinner dør. 90 prosent av disse dødsfallene skyldes hjerte- og karsykdom.
Det er en vanlig misforståelse at jo eldre du er, jo høyere kan blodtrykket være. Altså at eldre tåler høyere blodtrykk.
Slik er definisjonene:
- Høyt overtrykk
- 140 eller høyere
- Høyt undertrykk
- 90 eller høyere
Grensene har ikke med alder å gjøre. Det gjelder alle voksne over 18 år.
Røyking, diabetes type 2 og kronisk stress er en større risikofaktor for kvinner enn hos menn.
Akutt og kronisk stress har negativ påvirkning på hjertet, og spesielt for kvinner. Stresshormoner aktiverer en kronisk betennelsestilstand som utsetter kroppen for sykdom i hjerte- og blodkar. Alle kan bli stresset innimellom, men det er det kroniske stresset som er usunt. Da kan stresset ta makten over hele kroppen, den fysiske formen blir dårlig og man føler seg syk.
Hjertesykdommer i Norge
Atrieflimmer, også kalt hjerteflimmer er den vanligste hjertesykdommen å leve med i dag. Det er rundt 23 000 nye tilfeller i årlig, og det er like vanlig å leve med for kvinner som for menn.
Hjertesvikt er nest vanligst. Det er over 16 000 nye tilfeller hvert år og ingen nedgang her heller de siste 20 år. Flere kvinner enn menn lever med hjertesvikt.
Akutt hjerteinfarkt har hatt en svak nedgang. Det var 10 872 nye tilfeller i 2022 med en nedgang fra årene før. Hjerteinfarkt er fortsatt litt vanligere for menn enn kvinner, både å få infarkt og å dø av det.
Kvinnehjertet på agendaen
I mars kom Kvinnehelseutvalget med sin rapport, som belyser forskjeller blant kjønn innen helse. Som en konkret oppfølging til dette skal regjeringen lansere en ny kvinnehelsestrategi i løpet av 2024, og LHL har spilt inn til denne prosessen.
Hjerte- og karsykdommer blir stadig fremhevet som et godt eksempel på en sykdomsgruppe hvor det foreligger god kunnskap om kjønnsforskjeller. I vårt innspill har vi blant annet lagt vekt på at vi likevel ikke har nok kunnskap om dette feltet; arbeidet med «kvinnehjertet» er kun en start og krever videre satsing.
Vi mangler et sterkere kunnskapsgrunnlag om kvinners hjerte i befolkningen generelt, i tillegg til kunnskap om hjertene til samiske kvinner og kvinner med minoritetsbakgrunn.
Kilder
- Kvinnehjerter (Løchen og Gerdts), https://tidsskriftet.no/2022/03/hjertesykdom-er-vanlig-ogsa-hos-kvinner
- FHI