Det er ikke egne regler for de med lungesykdom. Men folketrygdloven har noen bestemmelser som helt eller delvis dekker tannlegeutgifter.
En bestemmelse som er aktuell er behandling av karies som følge av munntørrhet (hyposalivasjon). Munntørrhet kan være en bivirkning av medisinbruk og kan gi økt kariesaktivitet. Bruker du medisiner som gir munntørrhet kan du be tannlegen om å ta en prøve som viser dine verdier for ustimulert salvia.
Tannlegen skal dokumentere kliniske funn som bekrefter at du har munntørrhet og vesentlig nedsatt tannhelse, at munntørrheten har medført økt kariesaktivitet og at munntørrheten har vart i minst ett år. Har du svært forhøyet kariesaktivitet kan det gjøres unntak fra observasjonstiden på ett år. Det er ikke tilstrekkelig at du bruker legemidler som kan gi munntørrhet.
Legemiddelbruken må også mest sannsynlig være årsaken til den økte kariesaktiviteten.
Hvis du oppfyller vilkårene dekkes om lag 20 til 40 % av utgiftene.
Har du marginal periodontitt (tannkjøttsykdom) dekkes også en del av utgiftene til tannbehandling. Det gis stønad til behandling som er nødvendig for å forebygge infeksjoner og til rehabilitering av tanntap som følge av tannkjøtt-sykdommen. Dekning av utgifter til behandling av marginal periodontitt er noe høyere enn ved munntørrhet og karies.
I tillegg til reglene i folketrygdloven er det egne regler for de som mottar hjemmesykepleie eller har plass på institusjon. Institusjonsoppholdet eller hjemmesykepleien må vare minst tre måneder. Tannbehandlingen skal være gratis og utføres normalt av den offentlige tannhelsetjenesten. Det betyr at du ikke får dekket utgifter hos privatpraktiserende tannlege.
Hvis du ikke får dekket tannlegeutgifter gjennom folketrygden, kan du søke NAV om dekning av utgiftene etter reglene om økonomisk sosialhjelp. Dekning av tannlegeutgifter er eksplisitt nevnt fra NAV som en utgift det kan søkes om økonomisk sosialhjelp for å dekke.